HENT bygger nå et passivhus i massivtre for funksjonshemmede på oppdrag fra Trondheim kommune. Bygget vil bli en av de første omsorgsboligene som bygges etter passivhusstandard i Norge og ferdigstilles september 2010.

Ranheimsveien 149 skal bli til omsorgsboliger for funksjonshemmede og skal bygges etter passivhusstandard. I prosjekteringen ble det tidligere høringsforslaget til den nå vedtatte standarden for passivhus og lavenergihus lagt til grunn. Deler av oppvarmingsbehovet og varmt tappevann skal dekkes av solfangere som monteres på gavlveggen mot sør. Bygget ligger innenfor Trondheim energiverk konsesjonsområde for fjernvarme og kan dermed dekke resten av oppvarmingsbehovet.

- Erfaringene fra både driften og byggeprosessen ved Nardo skole var av stor betydning for at passivhusstandard ble valgt for Ranheimsveien 149, sier Johannes Lipphardt prosjektleder i Trondheim kommune.

- Bygget vil ha høy tetthet som skal trykktestes, balansert ventilasjonsanlegg med høyeffektiv varmegjenvinner, 400 mm isolasjon i ytterveggene, 500 mm i taket og 300 mm i gulv på grunn, superisolerte vinduer med 3 lags glass og argongass, motorstyrt solavskjerming for å unngå overoppheting. I prosessen er det også kommet inn at dette blir et pionerhus for LED-belysning, som bruker svært lite energi, sier Lipphardt.

Fokus på prosjektering, opplæring og informasjon

Entreprenøren HENT har tidligere bygget Storøya Grendesenter i Bærum som også er bygget etter passivhusstandard.

- Det er ikke så revolusjonerende som mange tror å bygge passivhus, sier Åge Tyldym prosjekteringsleder for HENT. Det er ikke "teknologisk komplisert", men det betinger at alle detaljer utføres korrekt, og at alle deltagerne i prosjektet har fokus på dette. Jeg vil trekke frem to faktorer som vi mener er betingelser for at bygging av passivhus skal bli vellykket. God prosjektering der tettingsproblematikk, og bygningsfysiske problemområder er ivaretatt. I tillegg er opplæring og informasjon til utførende slik at de er innforstått med hva som er viktig for at bygget skal oppfylle kravet til passivhus, sier Tyldum

Satser på tre

Bygget skal følge opp bystyrevedtaket om økt bruk av tre, ”Trondheim den moderne trebyen”. Hovedkonstruksjonen er av massivtre og skal bygges under et telt. Det skal benyttes synlig massivtre i etasjeskillere, skillevegger og tak.

- Bygget er underlagt satsingen på tre i Trondheim. Vi har en lang historie på bruk av tre i bebyggelsen i Trondheim. Ranheimsveien 149 er et av flere eksempler på at Trondheim er den moderne trebyen, sier Lipphardt.

For å oppfylle forskriftens krav til lydsiolering, er leilighetsskilleveggene doble. Men bare den ene siden er av massivtre, den andre er i bindingsverk. Dette for å komme til med tekniske installasjoner på en enkel måte. Ytterveggene er bygd av et innvendig bindingsverk, OSB-plate som fungerer som vindtetting, og en utvendig 250 mm flex-vegg fra Rockwool. Denne platen er skrudd fast til bakenforliggende plate med lange skruer, og ingen gjennomgående stender. Bygget har 2 etasjer og et bruksareal på 705 m2. Det rommer 7 leiligheter a 54 m2, fellesareal på 54 m2 og personalbase på 52 m2. Merkostnadene som en følge av bygging til passivhusstandard er stipulert til 3,4 millioner kroner. Deler av merkostnadene vil bli dekket av tilskudd fra Enova. Husbankens boligtilskudd for prosjektet er på 2,9 millioner kroner.

Husbanken region Midt-Norge har i forbindelse med Boligsosialt utviklingsprogram inngått samarbeidsavtale med Trondheim kommune der ett av målene er å få synliggjort boliger med gode kvaliteter for bl.a funksjonshemmede.

- Ranheimsveien 149 vil bli et godt eksempel på dette, sier regiondirektør Brit Tove Welde.

Arkitekter: HSØ Hagestande og Øvrehus Arkitektkontor AS

Entreprenør: HENT

Ferdigstillelse: 13. september 2010

av Birger Jensen